Historie

En sprek 100 åring

Fra Klæbu skiløperforening til Klæbu idrettslag

av Ragnar Thesen

Høsten 1906 utpekte Klæbu frilynte ungdomslag ei gruppe som fikk i oppdrag å arbeide med spørsmålet om stiftelse av ett idrettslag. Arbeidsgruppen bestod av Gunnar Overvik, Ole Haldseth, Ole Aune, Peder Tellugen og Klaus Husby.

11. november 1906 ble Klæbu Skiløperforening grunnlagt og lærer Gunnar Overvik ble lagets første formann.
Klæbu skiløperforening arrangerte sitt første premierenn vinteren 1907 – ett langrenn som Ingebrigt Dragsten vant. Rennet ble arrangert på Ljosheim – samme sted hvor Prix nå er etablert og på samme plass hvor lagets første møte ble gjennomført.

Hopprennet ble aviklet ved Klæbu Pleiehjem med Ole Forseth som seierherre.
Sivert Tellugen fikk ekstrapremie for dagens lengste hopp (med fall) på 14 meter. Gutteklassen ble vunnet av Klaus Forseth.
I tillegg kan nevnes at Klaus Husby og Adolf Eidstu mottok hvert sitt lommespeil i oppmuntringspremie. Den første fordi han hadde sittet på hos en hestekjører hvor lengrennsløypa fulgte veien ett stykke, og den andre fikk premien som ett minne om hopprennet hvor han med “knall og fall” endte som sistemann.

I 1920-årene inngikk skiløperforeningen en avtale med Klaus Hjellien om en egen hoppbakke, og Hjellienbakken ble Klæbu’s første ordentlige skibakke. I åpningsrennet ble det hoppet hele 28 meter, og bakken ble betegnet som en av de beste i skikretsen. Klæbu skiløperforening hadde på den tiden skiftet navn til Klæbu skilag, men fra 1924 ble laget kalt Klæbu idrettslag.

I desember 1928 ble arbeideridrettslaget “Storm” stiftet med Olaf Fjeldsæter som formann. Dette laget arrangerte så vel konkurranser i langrenn som hopp.
I 1930-årene inngikk laget leieavtale med Klaus Brøttem om Stibakken. Denne hoppbakken ble tatt i bruk i 1930-årene og fikk etter hvert en bakkerekord på 54 meter – satt av den kjente hopperen Egil Tokle fra Løkken.

Samtidig etablerte Klæbu idrettslag en hoppbakke i Skjøla. Her hoppet Johannes Sellesbakk hele 43 meter før bakken ble nedlagt. Vegvesenet fant ut at unnarennet var for farlig.

I 1939 ble også Klæbu fotballklubb stiftet. Omtrent samtidig ble det anlagt en fotballbane på Tanemsflaten.
Men spesielt etter at NS hadde overtatt styringen i Idrettsforbundet i 1941, ble det lite idrettsaktiviteter i Klæbu. Virksomheten i samtlige lag i Klæbu ble stort sett nedlagt, med unntak av det som foregikk i det skjulte. Skoleskirennene ble faktisk gjennomført så lenge krigen varte.

Allerede i 1940 var mange for en sammenslåing av de ulike idrettslag i bygda, men krigen kom og saken ble utsatt.

I 1947 slo “Storm” seg sammen med Klæbu idrettslag. I 1947 etter at Klæbu IL ble til Vassfjell idrettslag, gikk også fotballklubben inn i laget.
Det var mange god langrennsløpere i Vassfjell og en kan nevne navn som Fosseide, Husby, Svaan, Høgås og Storvold. Laget var også ett av de første som drev med skiskyting.
Med stor aktivitet både sommer og vinter – var det viktig å skaffe penger til driften.
Det ble arrangert dansefester i Ljosheim – spesielt var festen fjerde juledag populær.

I 1969 fikk idrettslaget tilbake sitt “gamle navn” fra 1947.

Leder i jubileumsåret 2006 var Jan Egil Tillereggen og hundreåringen hadde ca 1300 medlemmer.
Aktiviteten er fordelt på 6 aktive avdelinger.